Spenningshodeverk
Dette er den vanligste formen for hodeverk, og utgjør ca 75 % av de som er plaget med vondt i hodet. Spenningshodeverk kommer som regel snikende utover dagen, ofte i forbindelse med stress. Smertene sitter gjerne i pannen og tinningen, eller som ett bånd rundt hodet. Verken oppleves som trykkende eller som ett press. Det er også vanlig at man kan oppleve svimmelhet sammen med hodeverken. Som regel blir ikke smertene verre av fysisk aktivitet. Årsaken til hodeverken er økt spenning i nakke- og skuldermuskulatur. Dette kan komme av stillesittende og statisk arbeid, stress, overanstrengelse, man er i en vanskelig livssituasjon, depresjoner og lignende.
Migrene
Mens spenningshodeverk ofte oppstår i forbindelse med stress, så kommer migrene gjerne etter stressede situasjoner. Verken oppleves som intens og bankende ofte på den ene siden av hodet. Noen kan oppleve synsforstyrrelser, eller aura i forkant av migreneanfallet. Det er heller ikke uvanlig med kvalme og oppkast, eller at man blir følsom for lyd og lys.
Anfallet kan utløses av ulike faktorer som forskjellig type mat som sjokolade, vin, ost, allergi, trøtthet, tanngnissing og i forbindelse med menstruasjon.
Langvarig nakkesmerte
Langvarig nakkesmerte kan deles inn i to kategorier: 1) Smerte årsaket av overbelastning (feks arbeid med hodet framoverbøyd) eller muskulærubalanse, 2) Funksjonell, holdningsbetinget nakkesmerte pga krumbøyd rygg med hodet trukket litt framfor kroppen. Symptom: Først ubehag så smerte, årsaket av overbelastning, vanligvis i stillesittende arbeid. De vanligste triggerpunktene finner man i øvre del av kappemuskel (trapezius), levator scapulae og framre deler av nakkemuskulaturen (scm).
Akutt nakkesmerte (akutt torticollis)
Vanligste årsaken til denne akutte formen for nakkesmerte er blokkeringer av mobile segment i halsryggen. Oppstår oftest etter vile i sengen med nakken i en ugunstig stilling, bilkjøring med åpent vindu og trekk, eller en plutselig ukontrollert bevegelse av nakken.
Symptom: Pasienten klager ofte smerte og stivhet, vanligvis kun på ene siden av nakken med strålende smerte ut mot ene skulder eller opp i hodet.
Kjeve
Kjevespenninger kommer som oftest av tanngnissing. Et annet ord for tanngnissing er bruxisme. En gnisser tenner enten i søvne eller i anspente situasjoner. I søvne lager noen kraftige gnisselyder, mens andre presser tennene sammen uten at det høres. Bruxisme er vanlig, og ifølge NHI gnisser mellom 1 av 5 og 1 av 10 tenner.
Symptomer:
– Smerte i kjeve
– Hodepine og stiv nakke om morgenen
– Klikkelyder fra kjeveleddet
– Slitte tannkanter
Årsak til bruxisme kan være:
– Unormal sammenbitt av under og overkjeve
– Annspenthet
– Stress
– Angst og uro
– Koffein og nikotin kan påvirke tanngnissing
– Hos barn er det så mange som en tredjedel som gnisser tenner, oftest rundt alderen 5-6 år. Årsaken til dette kan være øresmerter, nye tenner og vekst.
Tinnitus
Latinsk: klang, klirrende lyd. Den medisinske betegnelse for øresus, som er et nevrologisk fenomen knyttet til høresansen, hvor vedkommende som er rammet av symptomet oppfatter en lyd, uten at det foreligger noen ekstern lydkilde. Lyden kan ha forskjellig karakter og intensitet, avhengig av årsaken. Støyen kan være gjevn, i andre tilfeller er den pulserende. Den kan oppleves en- eller tosidig, dvs. to lyder i hver sin ende av skalaen.
Tinnitus kan forekomme i forbindelse med hørselstap. Ofte er et plutselig forårsaket lydtraume årsaken. Støyen kan beskrives som en ren tone, susing av vind, motordur, turbin, mixer osv. Tinnitus kan føre til søvnløshet, irritasjon/søvnproblemer, hukommelsessvikt og ikke minst konsentrasjonsproblemer, med det resultatet at mange blir uførtrygdede.